Hvorfor heter det FlorElandet?
Av Bjørn Faste Bjartmann
Den nordgermanske språkgruppen – har den noe med oss i Sunnfjord å gjøre?
Ja, alle de skandinaviske språkene tilhører denne språkgruppen, inkludert islandsk, gammelnorsk, færøysk, norsk og nynorsk. Det har i den siste tid stadig dukket opp problemer i forbindelse med stedsnavn her i vårt lokaldistrikt. Heter det Florelandet eller Florølandet for eks.? Vår eminente avismann Harald J. Stavang fikk for en tid siden kritikk for konsekvent å skrive Florelandet og Florevika. Han har god grunn til å skrive det slik. Takk for det H. J. S. Det er utrolig hvor lenge heilnorske dialekter kan overleve i alt presset utenfra. Og heldigvis kan dette hjelpe oss som lever i dag med å finne røttene til navnene, for er det jo umulig for oss å spørre de som først brukte de gamle navnene og ordene hundrevis av år tilbake i tiden. De er jo for lengst døde. Skal en finne noen løsning på dette må en studere etymologiske leksika og ordbøker, og være godt bevandret i spesielt tysk (germansk) og engelsk språk. Det hjelper også godt å ha vokst opp på vestlandet hvor remenisenser av det gamle språket og talemåter ennå lever. Alle vi som har vokst opp i Florø har hatt god anledning til å bli kjent med øya her. Historisk sett er det nok den østre delen av Brandsøya som først blei etablert som havn for de innbyggerne som slo seg ned her. En ypperlig havn med innløp både fra nord og sør, samt en flott og passende ås, Brandsøyåsen, dersom det skulle bli bruk for å tenne en varde når fiender nærmet seg. I tillegg var det like sør for Brandsøy en ganske stor forekomst av grønstein til produksjon av våpen og redskaper. Før jern blei produsert var nok denne forekomsten meget viktig. Brandsøya var nesten delt i to øyer med er smalt eide, ja kanskje for lenge, lenge siden var det to øyer da havet sto høyere enn i vår tid. I øst var landet kupert, men i vest var det relativt flatt, altså må det ha vært naturlig med datidens språk å kalle denne delen av øya for Florelandet, det flate landet, etter det anglosaksiske ordet Flore som i Tanums ordliste betyr «Flatt lag». Kanskje har de som slo seg ned her kalt stedet for Flore. I talemåten på den tiden har ord som sluttet på «e», både på engelsk og norsk mistet e-en. Vi ser jo dette i trøndersk dialekt. I dag kan en se ordet Flore som har mistet e-en og har vandret fra Germansk (Tysk) via Hollandsk til det engelske ordet Floor, (et gulv, som selvsagt er et flatt lag, eller flate), og nordover til norsk som Flor. Det er et helt alminnelig ord å kalle fjøsen for en flor her. Det har nok vært svært viktig for en bonde å ha et godt steingulv med steinsatt møkkarenne for å ta vare på den viktige gjødselen. De hadde jo ikke kunstgjødsel i de dager! (Fjøs er et nyere ord som kommer fra det danske ordet Fehus, men med litt forvrengt fonetikk.) Også i vår lokale dialekt faller e-en bort. På norsk heter det «Hva skal vi gjøre?» og e-en i slutten av ordet «gjøre» blir uttalt som en meget kort «hals-e» som høres ut som en ø-lyd. En kunne nesten like gjerne ha skrevet gjørø, for det uttales slik. Denne likheten mellom ø-en og e-en er en såkalt Schwa. Dette ordet betegner et reduksjonstrinn av fullvokal, en slapp «e» som i ordet «komme» eller «skrive» og høres ut som en kort «ø» (nasal). Her i Florø har vi i dialekten allerede mistet e-en i ordet «gjøre» og sier «Ka ska’ vi gjør».
Flyfoto av Florelandet fra sørøst. Vi ser det flate myrene, Storevannet og gamlebyen med Rota i bakgrunnen. Her kan en se at landet var virkelig flatt i forhold til den østre delen av øya Brandsøy.
Nå er det slik med germanske ord at e- en ofte gikk over til en «ø». På tysk heter det for eks. ikke tragedie, men tragödie (tragødie). Vi har jo lokale uttrykk som å «hjølpe», og mange ord på norsk forøvrig har fått skiftet ut e-en med «ø». Kan nevne eksempler som economie som på norsk er blitt til økonomi og federal = føderal.
I sammensetninger av ord som for eks. Flore-landet blir e-en værende, men når de skulle si «Flore» for flate, uten at e-en i slutten av ordet skulle forsvinne og danne et enstavelsesord (tonem 1), som ikke stemte overens med talemåten (fonetikken) måtte de erstatte e-en med en Schwa som skifter ut e-en med en ø (egentlig en o med «omlyd» altså ö) og slik bibeholdt ordet som et tostavelses- ord (tonem 2). Denne ø-en har ingenting med dansk «ø» å gjøre. (ey på gammelnorsk og senere ø på dansk og øy på norsk). Her ser vi også at e-en i ey har gått over til ø, altså øy, men utenfor Bergen i Øygarden sier de fortsatt «Eygarden». I Nordfjord sier de Kjeyre når de mener kjøyre, så spranget fra «ø» til «e» er ikke langt. Du husker kanskje rektor Gisle Dyvik på realskolen i Florø som stadig kritiserte den sunnfjordske e-en med utropet: «Florø Æ Æ Æ». Denne hals-e (nasal) eller schwa, har vi både i stedsnavnet Florø, Bodø, Vadsø, og ingen av disse stedene er noen øy. (Tromsø er en forvrengning av et samisk navn, og Vardø er nok «Varde» (2-stavelse- tonem) altså varden, (bestemt form entall av den berømte varde som tidlig blei bygget på grunn av skipstrafikken der.) Øya som Florø ligger på heter jo Brandsøy selv om det blei gravd en kunstig kanal gjennom eidet, og som da tilsynelatende skapte to øyer. Denne ø-en i slutten av Florø og som de fleste tror er en dansk «ø» har skapt store problemer her vest da målstriden har blandet seg inn i bildet. Florø er ikke dansk, men germansk, og Flora er ikke nynorsk, men ordet Flore i akussativ. Alle som skulle til et sted brukte akussativ «til Flora», og dativ «eg er på Florene» (Ref. «mannen sit på sengene», (enstavelses tonelag), men han bar sengene ut på gangen (tostavelses-tonelag).
I dag er det nesten ingen av folk flest som vet hva akussativ og dativ er, men i den sunnfjordske dialekt har vi mange eksempler på fortsatt bruk i talemålet, men bare ikke i skriftspråket. «Sunnfjordsk er ikkje lett akkurat», men uhyre interessant for de som er interessert i språk.
Cassell’s New English Dictionary: Floor = gulv i et hus, (eller den flate delen av et lasterom på en båt). Kommer fra angelsaksisk, Flor, germansk Flur, hollandsk Vloer. (Husk at på hollandsk uttales v-en som en «f»).a TANUMS ordbok: Flore: = flatt lag, også brukt om et jevnt isflak. (I dag sier vi en flate, neppe et flatt lag). Verbet å flore = å legge et flatt horisontalt lag mellom deler av lasten. Etymologisk ordbok (Falk og Torp: ordbok over det dansk-norske språk) Flor = på norsk: Fjøsgulv mellom båsrek kene. Fra angelsaksisk: Flor = gulv, logulv, kubrygge på et skib. Germansk Flur (tysk «u» uttales som den norske o-en, altså som Flor) nå på norsk det samme som fjøs, men dette ordet kommer via det danske ordet Fehus = kostall, til gammelnorsk Fjôs. Tysk ordbok Gyldendahls blå ordbøker. Finner ordet Flur = gang, entre, gulv. Latinsk ordbok Johannesen, Nygaard og Schreiner. Ordet Flore er ikke nevnt i den latinske ordboka. Kanskje ord som egentlig er gresk? Det forekommer et ord Plati som er opprinnelsen til det norske ordet Plate og Flate (jeg husker godt fra Australia dyret Platypus (Flat-foten) på norsk Nebbdyret. I greske ord skriver de jo ofte Ph og uttaler det som «F» Tenker på Philips, radioen. Det er virkelig trist å høre på alle disse som nærmest rakker ned på navnet Florø, som de tror er dansk, men som i virkeligheten er nye eldre enn nynorsken. Selvsagt er det ikke bynavnet jeg sikter til, det kom jo på banen i 1860. De som ikke hører forskjell på enstavelses- tonelag og tostavelses-tonelag uttaler ofte kommunenavnet Flora, som skal ha tostavelses-tonelag (tonem 2) på samme måte som når de snakker om blomsterboka, en Flora, som skal uttales med tonem 1. Heldigvis blir ordet Florø korrekt uttalt av alle uansett hvor de kommer fra i Norge. Nemlig med tonem 2. Det er svært få språk i verden som har tostavelses- tonelag. Jeg har hørt at det er mindre enn ti språk som har dette problemet, for i mange fylker i Norge er det virkelig problematisk.
La oss håpe at janteloven ikke er så sterk at folk som synes stoffet er vanskelig bare kommer med bemerkningen «for nokke tull». Stoffet er ikke lett, men se heller etter i ordbøker og leksika. Det vanlige er at de som har minst greie på språk er de som skriker høyest. La det ikke gå målstrid i saken. Jeg har ikke noe imot nynorsk, men det er et språk jeg desverre ikke behersker godt nok som skriftspråk. En må ha vokst opp i et nynorsk miljø for virkelig å beherske dette språket. Men ikke gjør som Fylkesbaatane som gikk hen og kalte en båt for Florøy. Der er ikke et eneste sted i fylket som heter det.
La oss se hva ordbøkene sier om dette, bøker jeg har brukt flittig, spesielt i de årene jeg drev som oversetter av medisinsk-teknisk litteratur fra engelsk, tysk og latin, til norsk.