Fra den tid jeg var omgangsskolelærer
Denne forteljinga er henta frå Nordre Bergenhus Amtstidende for 1917. Vi kjenner ikkje namnet på læraren som har skrive om då han var omgangskulelærar, og heller ikkje kva for ein dal han praktiserte i. Det kan vere kvar som helst i distriktet her omkring. Men forteljinga er truleg nokså representativ for korleis skulemiljøet kunne vere i litt avsidesliggande bygder for rundt 140 år sidan.
Jeg begynte som lærer høsten 1876. Jeg fik min første lærerpost iblandt de folk som bodde i en avsides dal, som var flere mil lang. Min lærerpost laa oppe i øverste enden av bygden.
Der var mange mennesker deroppe, som var fødte der, vokset op, blit familiefædre og mødre og døde der og aldrig hadde været utenfor bygdens grænser. Jeg hadde tre kredse at skole paa omgang og kostholdet in natura. Jeg maatte ind i alle hus og holde skole hos alle som hadde matrikuleret jord. Min formand (forgjenger) i posten hadde selv ikke gaat på skole. Men allikvel hadde han vært lærer i 18 år. Han hadde heller ikke stor trang efter kundskaper, men likte godt at ta det makelig, og han var især glad ved et veldækket bord. I undervisningstimerne kunde han tale med husets folk om alle mulige ting, og folket i hans kredse likte ham godt. «Han er saa folkelig», sa de. Men til al ulykke for ham kom skoledirektøren paa ham en kveld, efter at han hadde sluttet skolen. Han hadde nok sluttet fortidlig. Han vilde til skogs og hugge ved. Skoledirektøren traf skole- barnene, som var paa hjemveien. Men han tok dem med seg til gaarden, hvor skolen holdtes. Prøven hadde til følge at læreren maatte slutte. Slik var forholdene da jeg fik posten. Jeg forsøkte at faa paa plas orden inde i skolelokalet,
(slik) at jeg kunde undervise. Men det var ikke greit. Jeg var ung – bare 21 aar – og uerfaren. Skolen var samlet, det vil si, at store og smaa barn møtte samtidig. Opsidderne hadde ikke mere end et varmt værelse til sin raadighed. Det var dagligstuen, og den skulde samtidig tjene som opholdssted for husets folk, – og som skolehus. Husets folk vilde i skoletiden ha alt som ellers. Kvinderne vilde spinde paa sine rocker, mendene vilde ogsaa gjøre sit arbeide inde, dersom det var uveir saa de ikke fik arbeide ute. Jeg husker jeg kom til en mand og skulde holde skole i hans hus. Klokken var 9, og skolen skulde begynde, men lokalet var ikke ganske iorden. Manden hadde en slæde staaende midt paa gulvet, en stor stabbe og en hel del materialer. «Skolehuset er ikke ganske iorden», sa manden, «men jeg tror, jeg blir færdig med slæden til middagstider, og du faar begynde skolen.» Jeg gjorde ham opmerksom paa, at jeg ikke kunde begynde førend han hadde ryddet alt ut. «Er du saa strid», sa manden. Jeg svarte: «Ja, jeg kan ikke begynde skolen førend det blir stilt og orden i huset.» Manden blev sint, trak slæden ut, og naar han kom ind igjen og tok stabben, sa han:
«Jeg trodde, at den nye læreren skulde ikke ha været saa forfærdelig fin og nøiagtig.» Men konen svarte: «Jeg sa det med dig paa forhaand, at dette kunde ikke gaa an.» (…) En gammel kaarmand var var ofte ind i skolen til mig og hørte paa undervisningen. Ved timenes slutning sa den gamle alltid: «Hadde me hat slik undervisning, naar eg gjekk paa skulen, so skulde me ha vorte lærde folk.» Var det skolebarn som ikke klarte sine lekser, hændte det ofte, at husets folk bad for barnet, at det ikke maatte faa straf for sin likegyldighet. Engang hadde jeg en gut, som hadde meget gode evner, men han var likegyldig og vilde ikke lære sine lekser. Han maatte en dag sitte i skamkroken. Konen i huset kom ind og saa gutten sitte der. Hun likte ikke dette. Hun gik da hen, tok et stort spekelaar, skar nogen store skiver spekekjøt og gav gutten. Mat fik jeg av det bedste huset hadde at by, og i det hele taget hadde jeg det godt. Det hendte at matfreden blev forstyrret. En dag jeg skulde spise middag, stod stuedøren aapen og hønsene kom ind. Manden i huset hadde været paa en reise og kom just ind, da hønsene trippet noksaa fornøiet omkring paa gulvet. Manden blev sint og ropte: «Hvad slags svineri er dette ? Hønene in di skolehuset. Huset skal vel ikke være baade skolehus og hønsehus! Ut med dem!« Skolebarnene begyndte at jage efter hønsene. De begyndte at flyve rundet op under take tog skrek alt det de orket. Tilslut blev en høne saa træt, at den dalte ned i en stor skaal, som stod paa bordet fyldt med melk. Hønen slog med vingene, saa melken drev omkring mig paa alle kanter. En anden gang jeg var paa en gaard og holdt skole, begyndte konen at varme op ovnen, saa at for os som var ved skolebordet, blev det for varmt. Om en stund kom konen ind, bar ti smaagriser i skjørtfoldet og slap dem ned borte ved ovnen. Saa
gav hun dem rikelig mat, og da grisene var blit mætte, la de sig i en klynge ved ovnen og sov. Men om en stund vaaknet de, og saa begyndte de at danse rundt gulvet og bort under skolebordet og begyndte at gnage paa føtterne på skolebarnene. Barnene begyndte at trække føtterne op paa benken, og alle børnene begyndte at le. Jeg sa da til konen, at dette kunde ikke gaa an. Men hun svarte: «Jommen lyte no grisene faa ete, ka du seie.» Jeg sa til konen at det gik ikke an at holde skole i grisehuset. Konen blev overmaate sint, faldt paa knæ ved ovnen, puttet den ene gris efter den anden op i skjøtefoldet og bar dem ut. Siden den tid kom hun ikke ind med grisene i skoletiden. Men konen hadde truffet en av nabokonene, og til hende hadde hun klaget over den nye læreren, at han var saa forferdelig fin og nøie. «Tænk, jeg fik ikke engang ha grisene inde», sa hun. Men efterhvert som tiden gik, blev det bedre og bedre orden i husene, og de klokeste opsiddere begyndte at forstaa, at skulde skolearbeidet bli frugtbringende, saa maatte det være rolig i huset, men undervisningen varte. Det var menge vanskeligheter at kjæmpe med naar man hadde omgangsskole. Men ogsaa den hadde sine lyspunkter. Husets folk fik høre paa undervisningen, høre hvilke barn som var flinkest eller daarligst, og det ansporet foreldrene til at arbeide med sine barn hjemme. Og saa blev lærerne saa nøie kjendt med kredsens indvaanere og lærte dem at kjende «ut og ind», og de lærte ogsaa ham at kjende og dette var mang en gang til nytte for skolen. Nu underviser jeg ved firdelt skole, vi er to lærere, har moderne undervisningsmateriel, og vi kan opnaa større resultater. Men kredsens opsiddere kommer sjelden i skolen og hører paa undervisningen, og læreren og opsiddere blir fremmede for hinanden. (24.11.1917.) Lærer
Kjelde: Flora-Minne, Flora Historielag, årsskrift 2017.