Senkinga av Welheim
Senkningen av «WElheim»
Av Leif Stavøtrand
I «Flora-minne 2009» er det et intervju med en tysk sjømann som var mannskap om bord «Welheim» da den ble senket ved Trefotskjæret i 1944. Innledningen til intervjuet gir en beskrivelse av trefningen, mellom annet at det var to norske motortorpedo-båter og en minesveiper, og at den ene motortorpedobåten ble senket og den andre skutt i brann. En av våre medlemmer har reagert på denne. Det var ingen minesveiper, og de to norske motortorpedobåtene kom seg velberget tilbake til Shetland.
sjef og MTB 623 der løytnant Otto Hoddevik fra Måløy var sjef. Sjef for gruppen var løytnant Charles Herlofson som var om bord på MTB 717. Som kjentmenn på toktet fungerte kvartermesterne Terje Teige, Jacob Sandøy fra Bulandet og Karl Lambrechts fra Solund. Ordren deres gikk ut på å patruljere skipsleia nord og sør for Askvoll og de var delt i to grupper, der MTB 715 og MTB 623 skulle operere i området mellom Krakhellesundet og Alden. Den andre gruppen med MTB 717 og MTB 627 hadde som oppdrag å patruljere Stavfjorden mellom Stavenes og Tansøy. Det var god sikt og rolig sjø, men barometeret var fallende.
Selv om det ikke direkte går frem av artikkelen, var vel dette den tyske sjømannen og den tyske sidens oppfatning av hendelsene. Men hvordan ble trefningen oppfattet om bord i motortorpedo¬båtene? I Helge Storm-Bjerke sin bok fra 1953 om tjenesten under krigen om bord i de norske motortorpedobåtene er hendelsene ved Tansøy beskrevet. Den 27. november 1944, ut på ettermiddagen, fikk fire norske motortorpedobåter landkjenning vest av Sandøy i Bulandet. Det var MTB 717 med løytnant Arne Olsen som sjef, MTB 627 med løytnant Birger Syvertsen som sjef, MTB 715 med løytnant Kristian Haavik som
1964. Florø blir slått saman med Kinn, Eikefjord og Bru til bykommunen Flora.
kampene sønnafor, og regnet ikke med at konvoien ville fortsette nordover. Likevel fortsatte de sin overvåking av skipsleia. På grunn av at det ble månelys og god sikt, la de seg i landskyggen øst for Trefotskjæret. Men så observerte de at nede ved Staveneset kom fire fartøyer nordover. Det var restene av den tidligere angrepne konvoien, som nå tydeligvis regnet med at faren var over denne natta. Konvoien hadde kurs mot Trefotskjæret lykt. Det var blitt 28. november, og rundt klokka ett gikk MTB-ene til et torpedoangrep som resulterte i tre voldsomme eksplosjoner. De tyske fartøyene åpnet ild som ble besvart av MTB’ene, mens de la kursen ut Stavfjorden og gikk til havs nord av Håsteinen. Trefningen hadde kun tatt et par minutter og bortsett fra at MTB 627 var truffet av noen prosjektiler med lettere skader på skroget, var det ikke andre skader eller tap. Men turen tilbake til Shetland ble tøff i et kraftig uvær, som gikk hardt ut over MTB 627 som var slitt og materialtrett etter to års tjeneste. De ankom Lerwick i 10-tiden om kvelden.
Det er klart at under kampen i mørket er det vanskelig å bedømme hva resultatet ble. Men avdelingen på Shetland skal ha fått melding fra hjemmefronten om at resultatet ble at et motorskip på 8000 tonn var torpedert og brukket i to etter å ha blitt satt på grunn ved Trefotskjæret lykt. Ytterligere et motorskip på 2500 tonn skulle være torpedert og sunket øyeblikkelig. Videre var et lite eskortefartøy skutt i brann og forlatt synkende, samt to eskortefartøyer som ankom for å assistere 8000-tonneren, gikk på grunn og ble forlatt. Under den følgende stormen drev de av og sank. Så er spørsmålet om dette er korrekt, eller er det smurt for tjukt på? Motorskipet på 8000 tonn må være «Welheim», riktig nok på 5000 tonn, men var det ytterligere et motorskip? Og om ikke to, så var det riktig at det var et eskortefartøy som gikk på grunn og sank. Dette var det tyske eskorteskipet Vp 5514 «Hornisse»,
MTB 715 og MTB 623 gikk sørover mot Solund og la seg til land ved en holme nord for Ospa og Færøy, hvorfra de kunne overvåke skipsleia. Rundt ellevetiden om kvelden fikk de øye på tre fiendtlige fartøyer som kom ut av Krakhellesundet på vei nordover. Det var den fremskutte eskorten til en konvoi som besto av kun et handelsskip, det 5455 b.r.tonn store lasteskipet «Welheim». Denne fremskutte eskorten gikk vanligvis en time foran konvoien og besto av eskortebåtene Vp 5514 og Vp 5527, samt en patruljebåt. (Vp står for Vorpostenboot som tyskerne kalte sine eskortefartøyer.) Mange av disse var erobrede norske fartøyer. Da konvoien ble observert kastet MTB-ene loss og gjorde seg klar til å angripe. MTB 715 skulle ta seg av den store armerte tråleren som var leder for konvoieskorten og to torpedoer ble skutt ut mot denne. De hørte eksplosjonen og så at eskortebåten ble innhyllet i ild og røyk. Konvoieskorten som hadde oppdaget MTB-ene, var da allerede i alarmberedskap og åpnet en kraftig og konsentrert ild mot MTB’ene som nå trakk seg vestover. Også fra konvoien som nå kom ut av Krakhellesundet ble det åpnet ild både fra «Welheim» og fra næreskorten. Det samme gjorde det tyske batteriet på Lammetun. Trefningen hadde tatt ca. 5 minutter og MTB’ene satte nå til havs for full fart, med den oppfatning at et eskorteskip var senket og en patruljebåt var skutt i brann. Men det hadde kostet. MTB 715 var truffet av fire prosjektiler og hadde to av mannskapet såret. To prosjektiler hadde truffet MTB 623 som hadde fått en mann drept. Turen tilbake til Shetland gikk i storm og svær sjø, med skrogskade på begge båtene. Men resultatet av kampen var ikke som de trodde. Eskorteskipet hadde kun fått noen treffere i radiorommet og den hadde tre lettere såret. Mens kampen pågikk i sør, gikk MTB 717 og MTB 627 i patrulje mellom Stavenes og Tansøy. Gjennom radiotelefonen hadde de fulgt med i
1967. Flora Gymnas blir opna og tek mot dei første elevane.
(eks. norske «Jøna»). Det var ikke alltid lett å ha en klar og konsis oppfatning av resultatet av disse trefningene, som kun tok noen korte og hektiske minutter. Det kunne også være sammenblanding med en annen senkning som fant sted vel en måned seinere. På ettermiddagen, den 6. januar 1945, fikk MTB 722 med løytnant Bøgeberg som sjef og MTB 709 med løytnant Hjellestad som sjef, landkjenning vest av Alden. De gikk nord om Håsteinen og inn i Stavfjorden, som var deres målområde. Ut på kvelden la de seg i posisjon øst av Tansøy, om lag 1000 m fra skipsleia. De hadde motorene i gang på stillegående mens de overvåket området. Etter et par timer skimtet de mørke skygger i nord ved Askrova. Det var en konvoi på vei sørover, bestående av lastebåtene «Dora Fritzen», «Nikolaifleet» og «Krückau», samt tre eskortefartøyer. Begge MTB-ene seg sakte med et par knops fart til posisjon 800 m fra skipene der torpedoene gikk i sjøen. «Dora Fritzen» ble truffet av flere torpedoer og brakk i to deler. Den var tungt lastet med malm og sank som en stein i løpet av sekunder. Av en besetning på 100 mann ble bare tre berget. Konvoieskorten åpnet kraftig ild mot MTBene, som nå gikk opp langs Tansøy, gjennom Tansøysundet. Med Jacob Sandøy fra Bulandet som kjentmann, navigerte de seg med sakte fart gjennom det trange sundet mellom Tansøy og Helgøy. I en kraftig snøstorm tok de seg tilbake over Nordsjøen til Lerwick, der de ankom i 14–15 tiden neste dag. Begge båtene med sjøskader på dekk, men ellers ingen andre skader.
dag står utenfor Marinemuseet i Horten. I den store flåteoppbyggingen før unionsoppløsningen fikk marinen ganske mange torpedobåter, men disse var modne for utskiftning da den andre verdenskrig kom. Norge hadde allerede i 1939 bestilt nye motortorpedobåter i England, men før de ble levert kom krigen og England hadde bruk for båtene sjøl. Etter at krigen i 1940 var over i Norge fikk to av båtene norsk mannskap. De opererte i Kanalen sammen med en britisk flotilje, men det viste seg at båtene hadde en for svak konstruksjon. Sommeren 1941 fikk marinen overlevert en ny og bedre båt, MTB 56 som hadde toppfart på over 30 knop, men den hadde for liten bunkerskapasitet til å kunne operere på norskekysten. I oktober 1941 utførte den et raid mot norskekysten. Den ble da slept av jageren «Draug» til en posisjon utenfor norskekysten, for deretter å operere for egen maskin. På dette toktet ble et tankskip på 3.500 tonn senket. Heller ikke denne båttypen holdt mål, værforholdene i Norskehavet var for vanskelig og sommeren 1942 ble derfor fartøyene levert tilbake til den britiske marinen. Høsten 1942 ble en norsk MTB-flotilje etablert, med stasjon i Lerwick på Shetland. Den fikk høsten 1942 betegnelsen 54. (N) MTBflotilje, og hadde som oppdrag å angripe tysk og tyskkontrollert skipstrafikk på norskekysten. De overtok åtte MTB-er av en større sjøgående type, «Fairmile D». Fartøyene var utlånt fra Royal Navy, men den norske marine bemannet dem. Marinen disponerte i alt 21 båter i løpet av krigen, men aldri mer enn 12 samtidig. Fra opprettelsen i 1942 til krigen var over i mai 1945, gjennomførte de norske MTB-ene i alt 161 oppdrag på norskekysten. Området de opererte på var fra Smøla i nord til Kristiansand i sør. Men det vesentlige antall
54 (N) MTB-flotilje Små hurtiggående båter har vært kjernen i det norske skjærgårdsforsvaret helt siden rokanonbåtene under Napoleonskrigen. Senere fikk Norge verdens første torpedobåt «Rapp», som i
1969. Det nye Flora Vassverk blir teke i bruk. Friskt fjellvatn vart ført i røyr under Nordalsfjorden og gjennom trykkbasseng fordelt på nettet på heile Florelandet. Då hadde diskusjonen gått i årevis, etter at Oskar Nærø som den iherdigaste hadde agitert i avisene mot «rôtevatnet» på Florelandet, og kravt «sann opplysning» om kva ein fekk i seg frå Store- og Likkjevatnet.
tokter gikk til området mellom Stad og Utsira, for til dette området var det ikke behov for slep fra Shetland til norskekysten. I løpet av krigen senket de i alt 27 skip, 7 av disse av krigsfartøy. 8 av MTB-ene gikk tapt og 20 mann fra flotiljen falt. Ved krigens slutt var ti MTB-er av D-klassen under norsk flagg, og Norge kjøpte åtte av disse. Et av fartøyene ble utrangert i 1948, men de øvrige syv var i bruk i den norske marinen fram til 1959, da de ble avløst av Tjeld-klassen. Mange av mannskapene som i kortere eller lengre tid tjenestegjorde på MTB-ene, kom fra vårt distrikt. Foruten kjentmennene Jakob Sandøy fra Bulandet, Karl Lambrechts fra Solund og Anfinn Skorpen fra Florø, kjenner vi til Sigfred Bjørkevold og Peder Kalgraff fra Solund; Dagfinn Espeseth, Ole Hovden, Harald Langø og Sigurd Ulriksen fra Kinn; Per Bloch Helmers, Trygve Nikø, Dagfinn Ulriksen, Knut Ulriksen og Jostein Aalen fra Florø; Erling Grotle, Ingvar Grotle, Oddvar Grotle og Alf Torvanger fra Bremanger.
gen til D-typen som hadde større fart og bedre bestykning enn de eldre typene. Mellom annet kraftigere skyts og offensiv torpedobevæpning. Båten var konstruert av William John Holt ved det britiske admiralitetet. Båtene ble bygget etter byggesettprinsippet ved i alt 30 forskjellige mindre britiske verft og i perioden 1942 til 1946 ble det bygget i alt 229 båter. Båtkonstruksjonen var såkalt «hard-chine» med en markert knekk i overgangen mellom side og bunn. Ikke en rund skrogform som gir bedre egenskaper i grov sjø. Dette medførte at båtene fikk hard medfart i det ofte dårlige været i Nordsjøen. Den var utstyrt med fire 12 sylinder Packard bensinmotorer hver på 1250 bhk og med hver sin aksel/propeller som ga båten en fart på 30 knop. Deplasementet var 110 tonn , lengden 115’ (35 m.), bredde 21’3’’ (6,5m) og dypt- gående 5’ (1,5m.). Den var utstyrt med varierende bestykning, men alle de norske motortorpedobåtene hadde den samme bestykning. Foruten to 21« MK. VIII torpedorør som var plassert på hver side av broen hadde de en 6pdr. QE mrk IIA kanon foran broen og to doble Vickers maskinkanoner på hver broving. Rett akter av broen hadde de en dobbel Vickers maskinkanon og helt akter en 6 pdr. Hotchkiss Mk VI kanon. Der hadde de også to slippapparater for synkeminer og utstyr for røklegging. Med andre ord de var godt utstyrt til å bite fra seg.
Fairmile D-Motor Torpeo Boat Fairmile D-motortorpedobåt var suksessbåten for operasjoner på norskekysten. Det vitner de mange senkninger fra høsten 1943 og ut krigen. Royal Navy hadde i begynnelsen av krigen manglet et effektivt motsvar til tyskernes S-båter (Schnellboote). Dette var foranlednin-
Kilder: «Klar til kamp», Helge Storm-Bjerke, Gyldendal, 1953. «Angrep i skjærgården», John Rustung Hegland, Dreyer, 1989. «Brennpunkt «Westküste», Halvar Sperbund, Vegmostad & Bjørke, 2004. http://shetlopedia.com/The Norwegian MTB Flotilla in Shetland. «Marinens Fartøyer 1939–1945 og deres skjebne», Frank Abelsen, Sem & Stenersen, 1986. «The Fairmile D» Motor Torpedo Boat, John Lambert, Anatomy of the Ship, Conway maritime press, 1985.
1970. Olav Sande opnar ny bilforretning med ei grunnflate på 2000 kvm, fylkets største på den tid.
Kjelde: Flora-Minne, Flora Historielag, årsskrift 2010.