Nordre Bergenhus Amtstidende1926
Dette lesarbrevet fann Odd Standal i Nordre Bergenhus Amtstidende frå 1926. Temaet kjenner vi igjen i skuledebatten i dag. Men elevsyn og metodar kan vi vere glade for har endra seg. Vi har teke bort namngjevne personar, men gjengir det elles ordrett i den tids språkdrakt:
ER EN LÆRER UANGRIPELIG?
Det ser virkelig ut til at dette er tilfelle, hvis en skal henvende sig til skolemyndigheterne. Jeg vil nu forandre taktik og la saken ved hr. redaktøren velvillighet bli dømt av bladets læsere. Jeg innsendte den 2-11-24, en klage paa hr. lærer NN for brutal behandling av mine barn paa skolen. Denne trafikk var av gammel dato, og jeg hadde gjentagne ganger sagt fra til hr. NN at han maatte slutte med dette, men uten nytte. Da han den 1-11-24 gikk saa vidt at han tok strupetak paa en av mine gutter og dunket hodet i veggen, fandt jeg mig berettiget til å gripe inn. Jeg henvendte mig først personlig hos læreren og budsendte samtidig kretsformanden hr. NN. Hos den første blev jeg simpelthen vist døren og da NN (=kretsformanden) kom tilstede og hørte at det gjaldt et av mine barn, snek han sig bort. Jeg innsendte da en klage over hr. NN(=læreren) til skolestyret og forlangte at man satte en stopper for dette og gav hr. NN en skrape. Langt om lenge kom klagen tilbake fra skolestyret med skoledirektørens paategning: «…eg synes det er ikkje meir å gjera med denne sak. Etter det som er sagt av læraren og dei tri andre frå krinsene, Det er rettast at læraren herefter aldri tek hardhendt i borna, –». Den egentlige klage var bortvist av den grunn at læreren og tre av hans venner, mine naboer, ved løgnaktig paastand og forvridning av sandheten hadde skjult Hr. NNs feil.
Det er innlysende at jeg etter den sværting av mig og mine barn i hr. NNs og venners skrivelse ikke vilde til. Jeg fornyet min klage og imøtegikk hr. NN og venners løgnaktige produkt. Jeg bad nogen paalitelige menn som hadde gaat i skole hos hr. NN å avgi en erklæring om disse forhold, og dette gjorde de. Den 6-6-25 kom klagen igjen med samme resultat. Skoledirektøren fandt, efter hr. NNs og nu 3 venners fraasegn, at der var intet å gjøre. Hr. NN hadde igjen sendt en lang redegjørelse hvor han beskyldte mig for løgn uten å bevise det, samt undskyldte sig paa bedste maate. Vennerne angrep i sin erklæring mig for lavsindighet og ærekrenking og forsøker for øvrig å rakke mig ned. Når hr. NN kan tillate sig uttryk som: «…kva tre som hev avla frukta» kan man se hvem som er lav- sindet. Han burde vite hvad tre han er frukt av. Hr. NN tar jeg ikke alvorlig; han er en av de lykkelige som ikke behøver: «å bli som barn.» At hr. NN har vært brutal paa skolen skal ikke falle mig vanskelig å bevise, hvis det kom for en ret. Jeg kan skaffe vidner paa at Hr. NN har slått til blods, knust bøker paa hodet til barna, samt drat dem efter haaret saa han holdt haar igjen i haanden. I NN-skolekrets har han slaat saa umenneskelig at en gutt (…) besvimte og ennu har erindringer efter det. Han slog ofte til blods og brukte annen brutal behandling. Saa nu kan publikum selv dømme og se om skoledirektørens avvisning er rettferdig.
Kjelde: Flora-Minne, Flora Historielag, årsskrift 2018.