Marinens nederlag i Florø
Mai 1940: Tre norske marinefartøy skal bunkre og settes i stand for å gå over til England. Slik går det ikke.
Den skjebnesvangre natten til 9. april 1940 patruljerer torpedobåten «Snøgg» i Sildegapet for å stoppe nordgående trafikk. Britene har lagt ut et minefelt ved Stad for å tvinge tyske handelsfartøy ut i internasjonalt farvann, slik at den britiske marinen kan angripe dem uten å krenke norsk nøytralitet. Utover natten tikker det inn meldinger om at fremmede krigsfartøy har trengt inn mot Oslo og Bergen, og er i kamp mot norske styrker. Neste dag kommer ordre om at «Snøgg» skal gå til Florø for å bunkre og proviantere, og deretter å gå til Sogn for å slutte seg til «Sognefjord Forsvarsavsnitt». Oppdraget er å bevokte og forsvare inn-
løpet til fjorden, sammen med «Troll» og «Garm». Etter at det norske forsvaret i Sør-Norge kapitulerte overfor den tyske krigsmakten, får «Troll», «Snøgg» og ubåten «B6» ordre om å gå over til England. Kaptein Hans Thorleif Eriksen om bord i «B6», får ansvaret for de tre fartøyene, da han er den eldste av de tre skipssjefene. «B6» er klar til å gå, men på grunn av at «Troll» og «Snøgg» må proviantere og fylle brennstoff, blir det bestemt å gå til Florø først. I tillegg melder Kaptein Nils Henry Simensen om at «Snøgg» må reparere en skade i baugen, etter kollisjon med et annet fartøy i Sognefjorden. Kaptein Johan Dahl om bord i «Troll» virker svært skeptisk til ordren om å gå til England. Han argumenterer med at «Troll» er i for dårlig forfatning og mangler luftvernskyts til å forsvare seg mot tyske fly. Men kaptein Eriksen lar
«Snøgg» i Florø april/mai 1940, Foto: Odd Standal.
seg ikke rokke, en ordre er en ordre. Fartøyene skal samles i Florø og gå til England når de er sjøklare.
mer kaptein Simensen til kaptein Eriksen og forteller at deler av besetningen er begynt å bli nervøse av de stadige flyalarmene. Han har fått et brev undertegnet av størsteparten av den menige besetningen på «Snøgg». Det lyder: «Undertegnede mannskap henstiller til sjefen å nedlegge våpnene, da videre motstand er nytteløs, og la hver mann gjøre hva han selv synes er best.» Størsteparten av de menige fra «Troll» marsjerer til politimesteren i Florø og spør om det ville bli regnet som desertering hvis de forlot fartøyet og reiste hjem. Politimesteren svarer at det ikke vil bli regnet for desertering. Til tross for all usikkerheten, blir de tre skipssjefene enige om å sette avgangen til England til neste dag, etter mørkets frembrudd. Kaptein Dahl informerer mannskapet sitt om at det blir avgang til England 3. mai klokka 22, men at de som ikke vil være med over, får anledning til å gå i land i Bremanger.
UENIGHET OG INDRE URO Utover natten den 2. mai kommer de tre fartøyene til Florø; «B6» 0020, «Snøgg» 0040 og «Troll» 0400. «Snøgg» legger seg ved et verksted i Florø og går straks i gang med å få reparert skaden i baugen. Deretter tar den ombord bunkers, og legger seg til i Havikbotnen sammen med «B6». «Troll» legger seg ved «Kullkaia» inne i byen, og begynner å ta om bord kull. Like etter dukker politimesteren opp og sier fra om faren for flyangrep der fartøyet ligger i dagslys og bunkrer. «Troll» forhaler derfor til Havikbotten og fort- setter kullfyllingen der. Det vil enda gå en dag eller to før «Troll» er ferdig bunkret og klar til avgang. Kaptein Dahl innlosjerer mesteparten av sin besetning i Florø. Dette skal senere vise seg å være uheldig for disiplinen blant mannskapet. Bare nestkommanderende og seks mann blir igjen om bord for å fortsette kullfyllingen. De tre fartøyene blir kamuflert for at de ikke skal bli oppdaget av tyske fly. Kaptein Johan Dahl har fortsatt mange argumenter mot å følge ordren om å gå til England. Han mener de mangler nødvendig navigasjonsutstyr, og prøver å skaffe det i Florø, uten hell. Videre argumenterer han med at maskineriet på «Troll» er i dårlig forfatning, noe maskinistene kan bekrefte. Bruken av «Newcastle kull» istedenfor «Cardiff kull» er også risikofylt, da det medfører en voldsom røykutvikling med flammer ut fra skorsteinene. Dette gjør fartøyet synlig og lett å spore både om dagen og om natten. Kaptein Eriksen er likevel fast bestemt; Vi skal gå til England. Dette går inn på kaptein Dahl som forteller besetningen sin om planene, og legger til at han mener det er små sjanser for at de kommer seg velberget over til England. Etter dette blir det mye prat blant mannskapet på de tre fartøyene. Det ryktes at det tyske artilleriskoleskipet «Bremse» patruljerer utenfor kysten av Florø, klar til å senke dem hvis de prøver å gå over til England. Et annet rykte går ut på at den norske jageren «Draug» ble senket av britiske sjøstridskrefter da fartøyet nærmet seg Shetland. Som om situasjonen ikke var vanskelig nok, kom-
OPPLEGGET RAKNER Neste dag er alle tre fartøyene endelig klare til avgang: Men til kaptein Eriksens store fortvilelse viser det seg at storparten av mannskapet har stukket av i løpet av natten. På «Snøgg» møter bare 14 mann av en besetning på 31, på «Troll» møter bare 20 mann av en besetning på 75. På hans egen ubåt «B6», mangler 8 mann av en besetning på 23. Kaptein Eriksen mener fremdeles det vil være mulig å gjennomføre overfarten til England. Mannskapet som har stukket av kan erstattes med frivillige fra Florø. Kaptein Dahl går til politimesteren i Florø, Ivar Lind, og ringer til fylkesmannen i Sogn & Fjordane, Hans Kristian Seip. Han kommer tilbake med en nedslående beskjed til de to andre skipssjefene; I følge fylkesmannen er tyskerne kjent med at de tre fartøyene er i Florø, og de vil la «Luftwaffe» bombe Florø sønder og sammen dersom fartøyene ikke blir overlevert i intakt stand til tyskerne. Kaptein Eriksen prøver forgjeves å få kontakt med sine militære overordnede for å få klarhet i situasjonen. De blir nødt til å fatte en beslutning på egen hånd. Kapteinene Eriksen og Simensen som til nå har vært fast bestemt på å sørge for at alle fartøyene går til England, er med ett blitt usikre. Ville de norske militære myndighetene
Skipslogg 18. mai 1940: Leutnant zur See Feldt, Kommandant «Schiff 18».
opprettholdt ordren om å gå til England, dersom de visste at Florø vil bli bombet? De aldrende marinefartøyene har etter deres syn ikke så høy kampverdi at det vil rettferdiggjøre store sivile tap og ødeleggelser i Florø. Etter hvert overskygger samvittigheten for Florø den ordren han fikk i Sognefjorden noen dager før, og Kaptein Eriksen beslutter å overgi fartøyene. Mannskapet som er igjen, går i gang med å fjerne alle hemmelige papir og saker. Et lite vaktmannskap blir igjen om bord, mens skipsledelsen innkvarterer seg på Hotell Viktoria i Florø. Den 4. mai blir fartøyene rengjort og gjort klar for overlevering. En del puter og tepper blir gitt bort til lokalbefolkningen. Kommandoen på fartøyene blir strøket, og den gjenværende besetningen, med unntak av materialregnskapsføreren, får beskjed om å reise hjem. Kaptein Dahl på sin side er i kontakt med skipssjefene på «Gor» og «Vale», som er gått inn til Kjelkenes på vei nordover. De har ordre om å gå til Tromsø, men også de har mistet kontakten med norske militære myndigheter etter at Sør-Norge er overgitt til tyskerne. Kaptein Dahl informerer om beslutningen til kaptein Eriksen. De to skipssjefene på «Gor» og «Vale» er vernepliktige, og velger derfor å følge eksemplet til de yrkesmilitære skipssjefene i Florø. Slik blir det til at også skipssjefene for «Gor» og «Vale» velger å overgi fartøyene til tyskerne. Dagene går uten at det dukker opp noen tyskere i Florø. Først den 18. mai skjer det noe.
TYSKERNE OVERTAR Admiral Westkuste beordrer den 17. mai «Schiff 18» til å gå nordover med mannskap for å besette de norske marinefartøyene «Gor» og «Vale» som ligger ved Kjelkenes. Deretter skal de rekognosere området Florø, Eikefjord, Nordalsfjord og Måløy. «Schiff 18» går fra Bergen 20:00 med 1 underoffiser og 6 mann for å besette «Gor» og «Vale». Det er også med en rekognoseringstropp fra 69 Infanteri Divisjon. Ut fra ordren er det tydelig at tyskerne ikke vet noe om hva som venter dem i Florø.
Om bord 18.05.1940 Jeg bestemte meg først og fremst for å seile inn i Nordalsfjorden for å rekognosere, etterpå planla jeg å fortøye i Florø for å rekognosere byen. Ved innseilingen til Nordalsfjorden observerte jeg fra stor avstand et ukjent krigsskip som låg i en liten bukt øst for Florø. Skipet ser ut til å ha fire skorsteiner og antas å være en norsk torpedobåtjager av «Troll»-klassen, utrustet med 6 x 76 mm kanoner. Skipet forsvinner ut av syne i det vi passerer noen øyer. Det er vanskelig å bedømme situasjonen. Er krigsskipet bemannet og sjøklart eller ligger det forlatt? Styrkemessig er det norske skipet oss totalt overlegent. Vi har eventuelt kun overraskelsesmomentet som fordel dersom det blir kamp. Jeg bestemte meg for å gå langs nordsida av fjorden, via Terøy og sør-østover langs med land. Prøver skipet å forsvare seg, åpner vi ild med alle våpen og prøver å senke det med torpedoer. Vi seiler langsomt ut av landskygget. Plutselig ser vi at der er flere skip inne i bukten. Ved langsiden av torpedojageren ligger enda en torpedobåt og en ubåt. Vi observerer hektisk aktivitet om bord i de tre krigsfartøyene, menn som løper over dekk for å komme seg på land.
Med torpedorøret klart til å avfyre går vi med full fart mot sør. Skal vi kunne utnytte overraskelsesmomentet må vi komme oss så raskt som mulig langs torpedojageren. Planen gikk som smurt. I det klokka passerer 12 legger vi til langs torpedojageren. Jeg beordrer en tropp fra Hæren som er med Schiff 18, noen radiooperatører og maskinpersonell til å besette torpedojageren. Utrustet med pistoler og handgranater tar de seg om bord. Jeg får en ekkel magefølelse på at nordmennene har satt det hele opp som en felle for oss. Mistenker at de i hvert øyeblikk vil gå til motangrep med maskingevær fra land. Etter mine tidligere erfaringer med felttoget i Norge er det ikke mulig å kapre tre krigsskip uten kamp. Mannskapet mitt er i høyeste beredskap med alle våpen klare. Ingenting skjer, fartøyene besettes uten at et eneste skudd er avfyrt. I bakkene rundt bukta dukker det etter hvert opp flere sivilister, kvinner og barn. I nærheten passerer en sivil båt Schiff 18. Jeg roper den bort og spør om de har sett mannskapet fra de norske krigsfartøyene. Jeg får til svar at de norske offiserene og mannskapet befinner seg i Florø. Med ett går det opp for meg at vi faktisk har klart å erobre tre norske marinefartøy; jageren «Troll», torpedobåt «Snøgg» og ubåten «B6». Det
viser seg at de tre fartøyene har vært mer eller mindre forlatt siden 2. mai. De tre norske kommandantene og en vaktoffiser fra ubåten oppholder seg på Viktoria hotell i Florø. Senere på dagen kommer vaktoffiseren fra ubåten om bord i sivil. Han forteller at deler av mannskapet hadde begynt å reise hjem allerede den 2. mai. Han meddeler at de tre norske kommandantene ønsker å overgi fartøyene. Like etterpå kommer kommandanten av «Troll» og overleverer alle nøkler og skipsdokumenter. Jeg gir de norske offiserene ordre om å holde seg på hotellet i Florø og avvente nye instruksjoner. De som var igjen av mannskap fra fartøyene oppholdt seg i et hus like i nærheten. Klokka 12.40 sender jeg følgende radio melding til Admiral Westküste: «Torpedojager «Troll», torpedobåt «Snøgg» og ubåt «B6» er funnet forlatt i Florø. Båtene er nå besatt med egne tropper. De som er igjen av mannskapet til de tre fartøyene befinner seg på hotell Viktoria. Holder «Schiff 18» i nærheten for å sikre de tre fartøyene. Ber om videre instruks.» Vi får hverken kvitteringsmelding fra Marineradiostasjonen eller svar fra Admiralen. Sender derfor en ny melding klokka 13.55: «De tre norske kommandantene ønsker å overgi fartøyene og
tyskerne i en lang, lang gåsegang, en og en i fullt kamputstyr, med hjelm på hodet og geværet pekende på skrå ned mot gaten, og med ca. 6 – 7 meter mellom hver soldat. De var nok forsiktige i ukjent terreng. Hvor mange de var husker jeg ikke, men ut mot sentrum marsjerte de. Så nysgjerrig som jeg var, la jeg til palings ut i byen for å se hva tyskerne skulle gjøre. Ute i krysset ovenfor Fylkeskaia, midt mellom blomsterbutikken som er der nå, og parken der Sparebanken Sogn & Fjordane ligger i dag, hadde tyskerne stoppet opp. De stod i en stor sirkel og hadde satt fra seg geværene med geværløpene opp, som en liten pyramide. Noen tyskere var gått inn i forretninger for å handle mat. Etter hvert samlet det seg så mange skuelystne nordmenn der, at jeg begynte å bli redd for at det skulle skje noe, så derfor sprang jeg hjem. Egentlig var det hele en forferdelig spennende opplevelse. Jeg hadde jo aldri i mitt liv sett en soldat på nært hold før og faktisk aldri en tysker, det være seg vanlig mann eller soldat. Og her stod der fullt av tyske soldater.» Leutnant zur See Feldt på «Schiff 18» noterer videre i loggboken: Infanteritroppen returnerer fra rekognoseringsoppdraget i Florø, med ni mann, det resterende mannskapet fra de norske fartøyene. De blir brakt om bord i «Troll». Ingenting annet mistenkelig.
befinner seg i Florø. De går ikke lenger uniformert og mannskapet er på vei hjem. Situasjonen er rolig.» Klokka 15.15 går vi fra Florø til Midtgulen for å ta hand om de norske mineleggerne «Gor» og «Vale». Infanteritroppen fra 69. Infanteri divisjon blir igjen for å holde vakt over «Troll», «Snøgg» og «B6». Vi er fremme i Midtgulen klokka 16.45. Begge mineleggerne er klare til å seile. Jeg gir overstyrmannen min kommandoen over de norske fartøyene og beordrer han til å seile dem til Florø og vente der på nye instrukser. Planen er å samle hele styrken i Florø for best å kunne forsvare seg mot eventuelle angrep. Det virker som om radiosenderen om bord ikke fungerer. Vi setter derfor kursen nordover mot forpostbåt «Achilles» for å bruke deres radiosender. Den skal etter planen befinne seg ved Angelshaug i Nordfjord for å sette på land et torpedobatteri der. Vi fortøyer langs «Achilles» klokka 19.30 samme kveld og sender radiomelding til Admiral Westküste. En halvtime over midnatt får vi følgende tilbakemelding: «Arrester de norske kommandantene. «Schiff 7» går fra Bergen i morgen tidlig med to infanteritropper, sjøfolk og teknisk personell. Forsøk å få fartøyene til Bergen for egen maskin, ta de under slep dersom dette ikke lykkes. Admiral Westküste.» Skipslogg 19. mai 1940: Klokka 02.20 setter vi kursen sørover. Vi ankommer Florø i sekstiden på morgenkvisten sammen med «Gor» og «Vale». En sersjant og en underoffiser henter de norske offiserene som oppholder seg på Viktoria Hotell og setter de i arrest om bord i «Schiff 18». De får tildelt kommandant-kammerset som oppholdsrom. Imens ransakes rommene deres på hotellet uten at noe mistenkelig blir funnet. «Schiff 7» ankommer Florø klokken 12.30. Vi mottar ordren fra Admiral Westküste skriftlig. En tropp på 20 mann fra 69. infanteri divisjon går i land for rekognoseringsoppdrag i Florø.
FØRSTE TYSKE TROPPER I FLORØ Bjørn Faste Bjartmann så tyskerne fra 69. infanteridivisjon marsjere inn mot Florø sentrum; «Jeg var litt over 12 år gammel i mai 1940. Tyskerne hadde ikke vært i land i Florø før, men en dag da jeg stod oppe ved gjerdet i hagen og plantet graner som hekk mot Firdavegen, kom plutselig
Teknisk personell under ledelse av Ingeniør og Kapteinleutnant Bahn undersøker de tre fartøyene. De prøver deretter å starte opp «Troll». Til å begynne med ser maskineriet ut til å fungere bra, men så mister kjelanleggene vanntilførselen. Da de ikke klarer å lokalisere feilen blir maskineriet stoppet. Jeg konsulterer med Ingeniør Bahn og beslutter at vi må få slept fartøyene til Bergen i ly av natten. På ubåten er begge elektromotorene klare til manøver, Bahn vil prøve å klargjøre dieselmotorene underveis til Bergen. Med omtrent 5 knops fart setter vi kursen sørover mot Bergen klokka halv ni om kvelden. «Gor» sleper ubåten «B6», «Schiff 7» sleper «Snøgg, «Schiff 18» sleper «Troll». Reisen sørover går fint. Klokka 01.30 kobler «Vale» seg på for å slepe ubåten sammen med «Gor», marsjfarten økes til 6 knop. Vel to timer senere møter vi to båter tilhørende 11 Forpostbåt Flottille i Krakhellarsundet.
Et av 11. Flotilje sine båter tar over slepet av «B6», slik at de øvrige kan overvåke og forsvare konvoien mot fiendtlige flyangrep. Skipslogg 19. mai 1940: Klokka 14 ankommer konvoien Bestående av «Schiff 7», «Schiff 18», «Forpostbåt 1104», «Forpostbåt 1105», «Troll», «Snøgg», «B6», «Gor» og «Vale». De norske fangene om bord i «Troll» blir hentet med et av Hafenkapitan Bergen sine båter. Leutnant zur See Feldt, Kommandant «Schiff 18».
ETTERSPILL Etter at de to eldste skipssjefene Eriksen og Dahl har avgitt forklaring, blir de kl 23.30 om kvelden gitt pass for å reise hjem. Kaptein Dahl blir i Norge krigen ut. Kaptein Simensen blir arrestert for illegal virksomhet mot tyskerne natt til 16.august 1943, og sendt til Tyskland som krigsfange. Kaptein Eriksen rømmer til England og melder seg til tjeneste i London den 14. januar 1942. De tre norske marinefartøyene blir innlemmet i den tyske krigsmarinen. «Troll» blir bygget om til destillatskip for produksjon av destillert
vann, «Snøgg» blir omdøpt til «Zack» og inngår i den tyske marinens operative flåte på Vestlandet, ubåten «B6» får tysk benevnelsen «UC2», og blir tatt i bruk som skoleskip for det tyske ubåtvåpenet. Etter krigen, den 29.mai 1947, blir de tre skipssjefene stilt for krigsrett i Oslo, tiltalt for ikke å ha utført ordren om å gå til England, og unnlatt å senke fartøyene, med den følge at de tilfalt fienden i intakt stand. På bakgrunn av de tyske truslene som Fylkesmannen angivelig skal ha fått, om bombing av Florø, blir kapteinene Simensen og Eriksen enstemmig frifunnet. Retten frifinner også kaptein Dahl, men ikke enstemmig. Den daværende fylkesmannen, Hans Kristian Seip er død, og det er ikke mulig for retten å finne ut hva som egentlig ble sagt mellom han og kaptein Dahl. To av de fem dommerne mener det er tilstrekkelig bevist at kaptein Dahl hele tiden var bestemt på å forhindre reisen til England. De mener at han med hensikt problematiserte fylkesmannens generelle melding om innstilling av fiendtlighetene, da han innså at de andre innvendingene han kom med ikke førte frem.
FAKTA:
«Troll»
Skipssjef i 1940: Kaptein Johan Dahl, uteksaminert fra øverste avdeling ved Sjøkrigs-skolen i 1923. Han ble kaptein i 1937. Bestykning: 6 stk 76 mm hurtigskyts akterkanon, 3 stk 45 cm torpedorør. Historikk: Bygget ved Marinenes Hoved-verft, Horten, bygg nr. 104. Kom i kamp med tyske bombefly i Sognefjorden 9. april 1940. Ble ikke påført skader. Overtatt av den tyske marine i Florø 18. mai 1940. Ble ombygget i Bergen til destillasjonsskip. Produserte destillert vann for tyskerne. Ble i 1945 returnert til Den kongelige Norske Marine. I 1949 ble Troll solgt til opphugging.
«Snøgg» Skipssjef i 1940: Kaptein Nils Henry Simensen, uteksaminert fra Sjøkrigsskolens øverste avdeling i 1923, og ble kaptein i 1937. Ble arrestert og sendt til Tyskland som krigsfange. Han ble senere sjef for torpedo/ mine-forsvaret ved kystartilleriet. Bestykning: 2 stk 76 mm h.a.k, 2 stk doble torpedokanoner. Historikk: Bygget ved Marinens hovedverft i Horten, bygg nr. 110. Var den 12. april 1940 stasjonert ved Sognefjorden Sjøforsvarsdistrikt. Overtatt av den tyske marine i Florø 18. mai 1940, og om-døpt Zack. Inngikk 1. mai 1942 i 55 Vorpoosten-flotille som V.5504., ble endret til V.5502 den 20. mai samme år. I 1943 ble fartøyet ombygd med nytt styrehus og ny mast. Grunnstøtte 1. september 1943 i Alverstraumen. Sank under bergningsforsøk den 6. september samme år. Vraket er senere hevet og hugget opp.
«B6» Skipssjef i 1940: Orlogskaptein Hans Thorleif Eriksen, uteksaminert fra Sjøkrigsskolens øverste avdeling i 1919. Han ble kaptein i 1935 og orlogskaptein 1. juli 1942. Forlot landet under krigen og meldte seg til tjeneste i London. Bestykning: 1 stk. 76 mm L. 28 Bofors kanon. 4 stk torpedorør: 2 torpedorør i baug, 2 torpedorør i hekk, 6 torpedoer. 2 reservetorpedoer. Historikk: Bygget ved Marinens Hovedverft i Horten, byggenummer 117. Heiste kommando første gang 1. mai 1930. Da tyskerne angrep Norge i april 1940, lå «B6» i Bergen. Natten til 9. april gikk «B6» fra Bergen til Flatøy nord for Bergen. Ved 10-tiden fikk fartøyet ordre om å søke inn i fjordene, og kom til Balestrand 13. april. Dagen etter ble «B6» stasjonert i Feios for pa-truljetjeneste. Natt til 1. mai kom ordren om at ubåten skulle søke å ta seg over til Storbritannia. Overtatt av den tyske marine i Florø 18. mai 1940. Ble innlemmet i den tyske krigsmarinen og fikk betegnelsen VUC 2». Ble brukt som skoleskip i 2 år fra 1. november 1941. I november 1943 ble skipet ført til Tyskland. Ble sprengt av tyskerne i Kiel 3. mai 1945.
Bildemateriale er utlånt fra Forsvarets museer.
Kilder: Bøker: Sjøforsvarets kamper og virke på Vestlandet og i Trøndelag i 1940, E.A. STEEN – Orlogskaptein. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling, GYLDENDAL FORLAG 1956. Arkiv: Riksarkivet: Forhørsrapport angående overgivelsen av «Troll», «Snøgg» og «B6» i Florø. Diverse sakspapirer, krigsrett sak nr. 87. Nasjonalbiblioteket: Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946. Bundesarchiv Freiburg: Kriegstagebuch Seekom-mandant Bergen, Kriegstagebuch Admiral der Norwegische West-kuste und Kriegstagebuch «Schiff 18». Andre skrevne kilder: Tyskerne kommer til Florø av Bjørn Faste Bjartmann. Forsvarets museer: Fakta om «Troll», «Snøgg» og «B6». Intervju: Jens Korneliussen og Ståle Edvardsen. Andre kildepersoner: Gaute Losnegård, Hardy Micheel og Erling Skjold.
Kjelde: Flora-Minne, Flora Historielag, årsskrift 2014.