Florø i gamle dager sett med barneøyne
mai
Florø i gamle dager
SETT MED BARNEØYNE
Gatene og gatelivet i mitt barndoms Florø
Ei bombe vart funne av nokre gutar ovafor russe- lægret i Havreneset for nokre dagar sidan. Det viste seg å vere ei djupvassbombe. Gutane hadde bore bomba ned i russe- lægrert, og før helga kom det militærfolk for å sprengja henne. Det går kaldt nedover ein når ein tenkjer på kva ulukke som kunde bore til. Og det ligg meir der ute. ❖
Da jeg vokste opp, hadde vi fire gater i Florø, og jeg bodde i alle fire etter tur, i Torggata, Markegata, Skolegata og Strandgata. Navnene Markegata og Skolegata brukte vi forresten ikke, de kalte vi for
Mellomgata og «den øverste gata». Alle tverrgatene i sentrum hadde navn, helst bakkenavn. Lengst ute i by’n hadde vi Frambakken. Så hadde vi Kirkebakken, dernest Langebakken som endte på Trovikkaia. Lenger inne var det Hansebakken. Den gikk over i Nyveien og havnet på Fisketorget. Lengst inne hadde vi Posthusbakken som gikk over i Bryggebakken (ved Fylkeskaia). Midt i Strandgata (utenfor gullsmedbutikken til Angell-Jacobsen) var det ei bro, og den delte byen i to; uti’byn og inni’byn. St. Hansaften konkurrerte uti’byn mot inni’byn om det største bålet, og det var med dødsens alvor. Konkurransen begynte lang tid på forhånd. Vi innibynere samlet alt i Hesteneset, i utmarka der. Vi kamuflerte det vi hadde samlet og satt vakt over det natt og dag de siste døgnene før St. Hansaften for at ikke de ford… utibyner’ne skulle få stjålet noe fra oss. Det hadde nemlig hendt, og hadde resultert i et durabelig sjøslag ute på Florøvika. Vi måtte dessuten gi uttrykk for at vi lite eller ingenting hadde samlet, slik at vi kunne overraske med det største bålet som noen noen gang hadde sett maken til.
Bjarne Sunde til venstre i bildet. Med far Ivar, mor Hanna og brødrene Kaare og Per.
Bålene blei aldri tent før klokka 24, innibyner’ne sitt på Langholmen og utibyner’ne sitt på Klubben. Når bålene vel hadde flammet godt
Kjelde: Flora-Minne, Flora Historielag, årsskrift 2012.