Om min far, Nils Liset
- av Bjørn Faste Bjartmann
Noen år etter at jeg kom tilbake til Florø ble jeg pensjonist og medlem i pensjonistlaget her i byen. Jeg ble overrasket da enkelte kom bort til meg og fortalte at de hadde hatt min far som lærer på folkeskolen. Alle skrøt av far for han var den kjekkeste læreren på skolen, sa mange. Ja, og han var veldig flink å synge, sa noen. Ja, noen husket ham med glede fra sløyd-timene.
Det at han var flink å spille piano var det svært få som nevnte. Dette forundret meg, men så kom jeg frem til at det var jo stor aldersforskjell på de som var elever på folkeskolen og min far. Skulle de ha hørt ham spille piano måtte det jo ha vært på de såkalte «Aftenunderholdningene» som de hadde i «Fram», og det var jo de fleste for unge til.
Her for en tid siden tenkte jeg at nå var jeg blitt så gammel at det var best å skrive ned det jeg visste om far før det gikk i glemmeboka. Som tenkt så gjort, og jeg har kalt det:
Om min far Nils Liset.
Andreas Liset, far til Nils og min bestefar, kom fra Rovde på Sunnmøre og tok eksamen på Stord Lærerskole i 1893. Ble skolestyrer i 1896 på Sagvåg folkeskole på Stord, og giftet seg i 1898 med Ingeborg Serine Nilsdatter Jensanes, søster til Gunvald Ottesen som eide og drev skipsverftet i Sagvåg.
Nils Liset ble født på Stord den 17. mai 1901.
Som guttunge var han naglegutt på skipsverftet til Ottesen på Jensaneset, men i 1914 flyttet de til Halsnøy hvor faren hadde fått stilling på Sunnhordland folkehøgskule. Faren rydda seg en gård på Halsnøy og kalte den for Lidarende. (Nynorsk oversetting av Sorgenfri, etter det franske slottet Sanssouci eller det tyske Sorgenfrei). På Island skrev jo Snorre om Gunnar på Lidarende. Far var meget musikalsk og lærte seg å spille orgel hjemme på Lidarende.
Som 14-åring ble han brukt som vikar for organisten i Stord kirke. Da han var i det militære (gardist) benyttet han anledningen til å gå på konservatoriet i Oslo og fikk utdannelse som organist. Senere gikk han på lærerskolen på Stord og ble der kjent med en annen elev, nemlig Ruth Ohnstad, datter av presten Ole Ohnstad på Nærbø på Jæren (Hå presteembete).
Nils og Ruth forlovet seg og ville så søke stillinger et sted hvor de kunne bo sammen, så snart de begge var ferdige med lærerskolen.
I 1921 flyttet Nils til Florø hvor han ble ansatt som lærer på Florø folkeskole, og i 1923 kom mor til Florø hvor hun fikk stilling som lærer på Havrenes skole i Kinn kommune. Hun bodde den første tiden hos Fru Malkenes (i det hvite huset rett øst for sykehuset). Nils og Ruth ble gift i 1924 i Nærbø kirke, og far til Ruth, presten Ohnstad viet dem.
Liset underviste i norsk, kristendomskunnskap, sang, regning og sløyd. Han var svært godt likt som lærer. Han var også en tid styrer for det de den gang kalte Fattigkassen, og før krigen var han i mange år bibliotekar i Florø.
Nils og Ruth var ivrige deltakere i en amatørteater-gruppe i Florø, «Den Dramatiske Club», og Nils stod ofte for pianomusikk til sketsjer og annen underholdning. Rundt slutten av 20-åra var det kommet fremvisninger av stumfilmer i «Fram» og pianomusikken til disse filmene var det Nils som tryllet frem. Jeg har hørt at han var veldig flink til å spille stykker som passet til filmen, av og til spennende episoder, kanskje romantiske eller sørgelige scener.
Nils spilte også piano og noen ganger orgel i orkesteret «Concordia», som han var styrer av i mange år.
Orkesteret bestod av: Nils Liset, piano. Blikkenslager Vårdal, cello. Rektor på Middelskolen Gisle Dyvik, fiolin. Raudset Brende, fiolin og en tid brødrene Erling og Martin, (sønner av Jacob Høivik, pedellen på Florø folkeskole, eller vaktmester som vi sier i dag) begge på fiolin.
Liset hadde ofte orgelkonserter i Florø kirke og hadde veldig lyst på en stilling som kirkeorganist, men den stillingen her i Florø hadde Laura Strømsnæs helt til hun døde i 1966.
Nils Liset var en ivrig sanger og deltok i de korene vi hadde i Florø. I et av korene «Apollo» sammen med Jubinael AngellJacobsen (senior), sønnen Johan AngellJacobsen, og fetteren Reidar AngellJacobsen samt Alfred Edvardsen, Alf Sundal og Abraham Kleiven.
Senere deltok han i Florø Songlag under ledelse av presten Sverre Myklebust. Etter lærerstreiken i 1942 ble Nils og Ruth Liset skilt og far reiste herfra. Barna, Sølve, Bjørn Faste og Siv ble boende hos sin mor.
Etter krigen giftet Nils seg med Alma Charlotte som var husmor hos Hilmar Reksten. Nils ble ansatt som husfar og hadde blant annet undervisning og lekselesing for barna til Reksten. I selskaper spilte Liseth, som han nå skrev etternavnet, piano for gjestene, og tok seg også av finere vedlikehold blant annet av maleriene og kunstsamlingen til Reksten. Han hadde også tilsyn og vedlikehold med alle Reksten sine eiendommer rundt om i Norge.
Liseth ble etter noen år lei av dette arbeidet og søkte igjen stilling innen skoleverket. Fikk stilling som skolestyrer i Tennevoll skole i Lavangen kommune og kjøpte eiendommen «Retiro» som hadde tilhørt en offiser fra Bardufoss. Navnet er italiensk og betyr «Jeg trekker meg tilbake», og det passet jo godt. Eiendommen ligger på Soløy, i Lavangen (ingen øy, egentlig Soløye). I Lavangen fikk han samtidig stilling som organist i kirken, en stilling han hadde til sin død i 1969. Han og Alma Charlotte, som døde i 1997, er begge gravlagt på Lavangen kirkegård i Troms.
P.S. Redaktøren i Firda Folkeblad, en tid i 1930-åra, Daniel Liset, var en eldre bror av Nils Liset.